Skrevet av: Trine
Jeg kan kanskje virke litt useriøs i forhold til treninga, men det er ikke tilfelle. Til tross for en litt utagerende livsstil, med mye festing og mannfolk, er jeg faktisk ganske dedikert til dette med å følge opp på gymmet.
Det krever jo sitt å opprettholde en viss interesse hos det motsatte kjønn når man som single ugjendrivelig også blir eldre.
Neida! Selvsagt trener jeg fordi jeg vil føle meg fresh og i form og ha en nogenlunde helse (hallo...).
En av måtene å sørge for å holde oppe motivasjonen, er å variere treningsformen - ellers går i hvert fall jeg ganske fort lei. Variasjon har jeg fått med Christians programmer, ettersom jeg de siste årene stort sett har trent saltimer ala styrke og spinning. (Sistnevnte er jeg gått litt lei av, så forsøkt meg med sirkeltrening i det siste i stedet - moro!)
I alle tilfelle - etter seks uker med PT er det litt fremgang å spore - WEEEE!
JEEE... Juks uten vektskiver, men der ser du også de røde strikkene vi har brukt som hjelp på chins/pull ups. (Foto Annemarte)
I påskeuka hadde jeg min femte og nest siste time med Christian. Han viste meg igjen nye øvelser, som bulgarsk utfall med vekter i henda og brystpress (med stang, vi har tidligere brukt mantler). Ikke helt nye øvelser for meg, men greit å ha noen som kan rette på teknikken, komme med tips og alternativer, og sikre når det er tungt eller nytt.
Dessuten gjorde vi igjen pull ups, som han satte på programmet første timen vi hadde sammen.
Siden da har jeg forsøkt meg jevnlig, med to strikker (les mer og se her hvordan), deretter en strikk (jeg og Annemarte trente sammen tidligere i forrige uke, men fant bare den ene strikken da) - og da jeg skulle prøve meg med Christian sist gang, fant vi ingen av dem. Så da måtte jeg løfte uten noen form for hjelp.
Og det funka!
Jeg klarte heise kroppen opp og haka over stanga. (Jeg var selvsagt svært skeptisk, og av en eller annen grunn livredd for å glippe taket, falle ned og dø (det er tross alt rundt 30 centimeter ned).Noe PT-Christian muligens ble litt oppgitt over. Gamle damer blir fort litt engstelige!)
Men jeg ble (er) stolt også da, dette var ca det eneste konkrete målet jeg hadde for disse åtte ukene med PT.
Så nå kan jeg legge opp!
Eventuelt, fortsette, og klare flere pull ups, og kaaanskje - på lang sikt ser jeg for meg... - også legge på vekter.
Jeg er den gule hulken - dette er den grønne. Ikke sprenger skjorta av meg (så ofte) heller, men jeg er sikker på det finnes likhetstrekk melom oss. Innmari sterke, var det ja..
Uansett - det er skikkelig moro de øktene jeg føler ting fungerer og jeg klarer å prestere bedre. Og selvsagt innmari motsatt de dagene alt er et herk og ingenting går som jeg vil.
Nå har det vært et lite opphold i treningen. Først et par dager med fanteri i påsken, så på grunn av den helvetes vårforkjølelsen. Ser ikke bort fra at neste økt kan bli av typen der jeg IKKE føler meg like kjepphøy.
Med andre ord, legger vel neppe opp riktig ennå.
(I tillegg har jeg i løpet av neste uke den siste PT-time med Christian. Det er litt kjipt.)